Når ytre forventning blir din indre forventning, blir du bort fra deg selv. Over flere tiår arbeidet jeg mye for at andre mennesker skulle få det bedre med seg, sine og andre – også Gud. Etter flere lederroller innen ideelle arbeidslag, i skoler, menigheter og organisasjoner, så mistet jeg meg selv og ble en “misjonsmaskin”; nyttig til mye, men uten god kontakt med mitt eget Selv.

Jeg ble sløv i tanken, splittet i viljen og nummen i følelsene. 

Etter at jeg fikk restartet mitt liv, totalt, har jeg jobber over flere år med å sortere i hva som skjedde. For å lære. Det tok tid å finne ut av hva som var min egen kjerne i forhold til hva som var forventet reaksjon og en slags “felles forstand” som vi (for lett) lente oss mot i de regulerte fellesskapene jeg var aktiv i. 

Det er fremdeles en daglig øvelse for meg å være min egen bestevenn slik at jeg tar på ekte alvor hva mitt Selv forsøker å fortelle meg i det som skjer. Spesielt har det vært tungt å finne tilbake til følelsene mine. Tanken har jeg fått skjerpet og skarpstilt igjen. Viljen har jeg fått samlet og satt på sporet. Nummenheten er vanskelig å trenge ut av… 

Det som har hjulpet meg mye er å gjøre tingene så enkelt og konkret jeg makter. Altså at jeg bryter det som er krevende og komplekst for meg, der og da, ned i mindre biter og kortere strekk å ta seg forbi. Da kan jeg jobbe med en og en bit, ett og ett skritt – og likevel være trygg på at jeg jobber på det store og slitsomme, da også.

I det som følger har jeg stilt meg selv helt enkle spørsmål til hva de grunnleggende følelsene er – for å bli bedre kjent med dem slik at jeg kan kjenne dem igjen og kalle dem ved sitt rette navn når de oppstår i meg.  

Hva er de primære følelsene?

De primære følelsene er de følelsene som antas å være universelle blant mennesker og som har en biologisk basis. Disse følelsene er ofte knyttet til spesifikke fysiologiske reaksjoner og atferdsmessige responser. De primære følelsene er:

Glede

En følelse av lykke eller tilfredshet. Den er ofte ledsaget av smil, latter og en generell følelse av velvære.

Sorg

En følelse av tristhet eller tap. Denne følelsen kan føre til gråt, et ønske om å trekke seg tilbake og redusert energi.

Frykt

En følelse av fare eller trussel. Frykt kan utløse kroppens “fight or flight”-respons, som inkluderer økt hjertefrekvens og årvåkenhet.

Sinne

En følelse av frustrasjon eller irritasjon. Sinne kan føre til økt puls, spenning i kroppen og et ønske om å konfrontere eller kjempe mot en opplevd trussel.

Avsky

En følelse av frastøtelse eller ubehag overfor noe som oppfattes som ekkelt eller frastøtende. Avsky kan føre til grimaser og en følelse av kvalme.

Overraskelse

En følelse av å bli tatt på sengen av noe uventet. Overraskelse kan føre til oppsperrede øyne, en åpen munn og en kortvarig følelse av desorientering.

— — —

La oss dykke litt ned i hver av disse grunnleggende følelsene. Husk: Bryt stort ned i smått, ta en og en bit av gangen, så blir mye mindre uoverkommelig å jobbe med.

Hva er følelsen glede?

Følelsen glede er en positiv, behagelig emosjon som ofte oppleves når vi oppnår noe vi ønsker, har gode opplevelser, eller føler oss trygge og tilfredse. Glede kan vise seg på mange måter, via kroppslige reaksjoner, tanker eller også atferd. 

Her er noen biter av følelsen glede:

Glede er ofte ledsaget av fysiologiske responser som frigjøring av endorfiner og andre “lykkehormoner” som dopamin og serotonin i hjernen. Dette kan føre til følelser av velvære, varme i kroppen og avslapning.

Glede vises ofte gjennom smil, latter, og en generell positiv kroppsholdning. Mennesker som føler glede, har en tendens til å være mer energiske, sosiale og engasjerte.

Når vi føler glede, er vi ofte mer optimistiske og kreative. Vår evne til å tenke klart og løse problemer kan forbedres, og vi er mer tilbøyelige til å se på livet og fremtiden med en positiv innstilling.

Glede kan variere i intensitet fra mild tilfredshet til intens eufori. Det kan være en kortvarig reaksjon på en spesifikk hendelse (som å få gode nyheter) eller en vedvarende tilstand (som følelsen av lykke over tid).

Glede styrker ofte våre bånd med andre. Delte opplevelser av glede kan forbedre relasjoner og skape en følelse av fellesskap og tilhørighet.

Eksempler på situasjoner som kan utløse glede kan være å oppnå et mål, tilbringe tid med kjære, delta i en favorittaktivitet, eller bare nyte en vakker dag. Glede er en av de mest ettertraktede følelsene og spiller en viktig rolle i vår generelle livskvalitet og mentale helse.

Hva er følelsen sorg?

Følelsen sorg er en dyp følelse av tristhet som oppstår som reaksjon på et tap, skuffelse eller en annen negativ hendelse. Sorg er en naturlig og universell emosjonell respons som kan ha en betydelig påvirkning på både psykologisk og fysisk helse. 

Her er noen biter av følelsen sorg:

Sorg kan føre til ulike kroppslige responser, som tretthet, søvnforstyrrelser, appetittendringer og en generell følelse av tyngde eller utmattelse. Kroppen kan reagere på sorg ved å øke nivåene av stresshormoner som kortisol.

Mennesker som opplever sorg, kan vise det gjennom gråt, tilbaketrekning fra sosiale aktiviteter, og redusert interesse for daglige aktiviteter. De kan også vise en langsommere bevegelse og mindre energi.

Sorg kan påvirke tenkningen vår, og gjøre det vanskelig å konsentrere seg, huske ting eller ta beslutninger. Tankene kan ofte kretse rundt tapet eller årsaken til sorgen, noe som kan forsterke følelsen.

Sorg kan variere i intensitet og varighet, avhengig av personen og situasjonen. Den kan bære med seg følelser av håpløshet, hjelpeløshet, og i noen tilfeller skyld eller anger. Sorg kan oppleves som en overveldende tristhet som kan komme og gå i bølger. 

Sorg kan påvirke hvordan vi relaterer oss til andre. Noen kan søke trøst og støtte fra venner og familie, mens andre kan trekke seg tilbake og ønske å være alene. Sosiale reaksjoner på sorg kan variere mye.

Eksempler på situasjoner som kan utløse sorg er dødsfall av en nær person, tap av et kjæledyr, slutten på et forhold, tap av en jobb, eller andre betydningsfulle livshendelser. Sorgprosessen er unik for hver enkelt person og kan innebære flere faser, inkludert benektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept. Disse fasene går ikke i en bestemt rekkefølge, men kommer hulter til bulter – og noen ganger på repeat.

Sorg er en normal del av livet! Det å oppleve sorg betyr ikke nødvendigvis at noe er galt, men at vi er mennesker som har elsket og hatt noe(n) kjært. Å gi seg selv tid og rom til å sørge, samt å søke støtte fra andre, kan være viktige skritt i helingsprosessen.

Hva er følelsen frykt?

Følelsen frykt er en grunnleggende og naturlig emosjonell respons på en opplevd trussel eller fare. Frykt spiller en viktig rolle i vår overlevelse som mennesker fordi den forbereder kroppen og sinnet på å håndtere potensielt farlige situasjoner. 

Her er noen biter av følelsen frykt:

Når vi opplever frykt, aktiveres kroppens “fight or flight”-respons. Dette inkluderer frigjøring av stresshormoner som adrenalin og kortisol, økt hjertefrekvens, raskere pust, utvidede pupiller, og økt blodtilførsel til musklene. Disse reaksjonene forbereder kroppen på å enten konfrontere trusselen eller flykte fra den. Ganske smart, egentlig.

Frykt kan vise seg gjennom kroppsspråk som skjelving, svette, spenning i musklene, og en generell følelse av uro. Mennesker som er redde, kan også vise tegn på hyperårvåkenhet, unngåelse av situasjoner som oppleves som truende, og i noen tilfeller rop eller roping.

Frykt påvirker våre tanker og fokus. Når vi er redde, kan tankene våre bli besatt av den opplevde trusselen, noe som kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om andre ting. Vi kan også oppleve katastrofetanker, altså at vi overdriver faren eller konsekvensene av en situasjon.

Frykt kan variere i intensitet fra mild uro til intens panikk. Følelsen kan være kortvarig og situasjonsbetinget, eller vedvarende som i tilfeller av angstlidelser. Vedvarende eller kronisk frykt kan ha en betydelig negativ innvirkning på en persons livskvalitet.

Hvordan vi opplever og uttrykker frykt kan påvirkes av sosiale og kulturelle faktorer. Noen kan søke trøst og støtte fra andre når de er redde, mens andre kan føle skam eller ønske å skjule sin frykt. Sosial støtte kan spille en viktig rolle i å håndtere frykt.

Eksempler på situasjoner som kan utløse frykt kan være at vi møter på et farlig dyr, er i en livstruende situasjon, opplever en naturkatastrofe, eller står overfor en viktig og skremmende hendelse – som en operasjon, en presentasjon foran mange mennesker eller et jobbintervju som er viktig for oss.

Selv om frykt kan være ubehagelig, er det en naturlig del av menneskelivet som hjelper oss med å unngå farer og beskytte oss selv. Å lære å gjenkjenne, forstå og håndtere frykt kan bidra til bedre psykisk helse og velvære.

Hva er følelsen sinne?

Følelsen sinne er en intens emosjonell respons som oppstår når vi føler oss truet, frustrert, eller urettferdig behandlet. Sinne kan variere fra mild irritasjon til sterk raseri og kan ha både kortsiktige og langsiktige effekter på våre tanker, følelser og atferd. 

Her er biter av følelsen sinne:

Når vi opplever sinne, frigjøres stresshormoner som adrenalin og noradrenalin. Dette kan føre til økt hjertefrekvens, økt blodtrykk, raskere pust, og spenning i musklene. Kroppen forbereder seg på å reagere på det som oppleves som en trussel eller utfordring.

Sinne kan uttrykkes på mange måter, inkludert hevet stemme, harde ord, kroppsspråk som knyttede never, og aggressive handlinger. Noen mennesker kan også trekke seg tilbake og bli stille når de er sinte (Obs Obs!), mens andre kan være eksplosive og uttrykke sinne utad.

Sinne påvirker våre tanker, ofte ved å gjøre oss mer fokuserte på kilden til vår frustrasjon eller trussel. Dette kan føre til “tunnelsyn”, hvor vi blir mindre i stand til å se situasjonen objektivt eller ta hensyn til andre perspektiver. Sinne kan også forsterke negative tanker og følelser.

Sinne kan være en intens og overveldende følelse. Det kan føles som en bølge av energi eller varme, og kan ledsages av andre følelser som frustrasjon, skuffelse, eller harme. Noen ganger kan sinne også dekke over andre underliggende følelser som tristhet eller frykt. 

Dette er viktig å merke seg; den som ser ut til å være sint på deg, kan altså være lei seg eller redd for noe – så sinne er ikke nødvendigvis alltid en invitasjon til krangel, men kanskje heller en klem?

Hvordan vi håndterer og uttrykker sinne kan ha stor innvirkning på våre relasjoner med andre. Sinne kan skade forhold hvis det fører til sårende ord eller handlinger. På den annen side kan konstruktiv håndtering av sinne bidra til å løse konflikter og styrke relasjoner.

Eksempler på situasjoner som kan utløse sinne er å føle seg urettferdig behandlet, bli frustrert over å ikke oppnå et mål, oppleve svik eller urettferdighet, eller møte hindringer som oppleves som urettferdige eller unødvendige.

Selv om sinne ofte blir sett på som en negativ følelse, har det også positive sider. Sinne kan motivere oss til å handle, beskytte oss selv, og stå opp for våre rettigheter. Å lære å håndtere sinne på en sunn og konstruktiv måte kan bidra til bedre psykisk helse og mer harmoniske relasjoner.

Hva er følelsen avsky?

Følelsen avsky er en sterk emosjonell respons som oppstår når vi opplever noe som frastøtende, ekkelt, eller uakseptabelt. Denne følelsen er ofte rettet mot ting som kan være skadelige, smittsomme, eller motstridende med våre foretrukne moralske eller estetiske verdier. 

Her er noen biter av følelsen avsky:

Avsky aktiverer kroppens autonome nervesystem og kan føre til fysiske reaksjoner som kvalme, oppkastrefleks, og ubehag i magen. Andre reaksjoner kan inkludere rynking av nesen, grimaser, og bortvending av blikket.

Mennesker uttrykker avsky gjennom kroppsspråk som å trekke seg unna, skjelve, eller dekke til ansiktet. Verbale uttrykk for avsky kan være ord som “ekkelt”, “motbydelig”, eller lyder som “ugh” eller “yuck”.

Når vi føler avsky, har vi en sterk mental avvisning av det vi opplever som frastøtende. Dette kan føre til umiddelbare vurderinger og beslutninger om å unngå eller fjerne oss fra kilden til avsky. Vi kan også oppleve intense tanker om fare eller en slags “forurensning”.

Avsky er en intens og umiddelbar følelse som ofte oppleves som ubehagelig eller overveldende. Den kan være kortvarig, som ved synet av noe ekkelt, eller mer vedvarende, som i tilfelle av moralsk avsky overfor handlinger eller atferd som anses som uakseptable i den kulturen vi er formet av.

Følelsen av avsky kan påvirke våre sosiale relasjoner, spesielt hvis vi føler avsky overfor andres handlinger eller egenskaper. Dette kan føre til sosial avvisning eller stigmatisering. På den annen side kan delte følelser av avsky styrke sosiale bånd og fellesskap ved å skape en følelse av felles verdier og normer; det gir jo opplevelsen av “oss” mot “røkla”…

Eksempler på situasjoner som kan utløse avsky kan være synet av råtnet mat, dårlig hygiene, oppkast, blod eller kroppsvæsker, og visse lukter eller smaker. Avsky kan også utløses av sosiale eller moralske hendelser, som urettferdighet, vold, eller brudd på kulturelle normer.

Avsky har en viktig funksjon idet den hjelper oss med å unngå potensielle farer og sykdommer ved å skape en sterk negativ reaksjon på ting som kan være skadelige. Det er bare så uhyre viktig at vi sjekker kilden vår til avskyen; at den er rein. For er kilden til avskyen vår urein, så får vi nok opplevelsen av å verne oss, mens vi de facto erfarer at vi skader vår egen menneskelighet og andre, på et kulturelt betinget og tynt grunnlag. 

Hva er følelsen overraskelse?

Følelsen overraskelse er en plutselig og uventet emosjonell respons som oppstår når vi møter noe uventet eller uforutsett. Overraskelse kan være både positiv og negativ, avhengig av situasjonen og konteksten. 

Her er noen biter av følelsen overraskelse:

Når vi blir overrasket, reagerer kroppen umiddelbart. Dette kan inkludere økt hjertefrekvens, raskere pust, og aktivering av det sympatiske nervesystemet. Øynene kan åpnes vidt, og øyenbrynene kan heves.

Overraskelse vises ofte gjennom ansiktsuttrykk som vidåpne øyne, åpen munn, og hevede øyenbryn. Folk kan også hoppe eller rygge tilbake, utbryte lyder som “åh” eller “wow”, eller til og med le.

Overraskelse påvirker tankene våre ved å raskt fange oppmerksomheten vår og skifte fokus til den uventede hendelsen. Det kan føre til en midlertidig tilstand av forvirring eller desorientering, etterfulgt av en rask vurdering av situasjonen for å forstå hva som skjedde og hvordan vi skal reagere.

Overraskelse kan variere i intensitet fra mild forbauselse til stor forskrekkelse. Den kan være kortvarig, men etterfølges ofte av andre følelser, avhengig av hva som utløste overraskelsen. For eksempel kan en positiv overraskelse føre til glede, mens en negativ overraskelse kan føre til frykt eller sinne.

Overraskelse kan påvirke sosiale interaksjoner ved å skape øyeblikk av felles opplevelse. Positive overraskelser som overraskelsesfester eller gaver kan styrke relasjoner, mens negative overraskelser kan føre til misforståelser eller konflikter.

Eksempler på situasjoner som kan utløse overraskelse kan være å motta uventede nyheter, møte noen uventet, oppleve noe uvanlig i hverdagen, eller bli utsatt for en plutselig endring i omgivelsene.

Overraskelse spiller en viktig rolle i vår kognitive og emosjonelle prosessering ved å hjelpe oss med å raskt tilpasse oss nye eller uventede situasjoner. Det kan også bidra til læring og vekst ved å bryte opp rutiner og åpne for nye opplevelser og perspektiver.

— — —

Vel, så langt såpass klart om hva de grunnleggende følelsene er. Men, så var det denne nummenheten da…

Hvordan komme i kontakt med følelsene sine?

Å komme i kontakt med følelsene sine er en viktig del av emosjonell selvinnsikt og velvære. Det innebærer å bli mer bevisst på hva du føler, forstå årsakene til disse følelsene, og lære å uttrykke og håndtere dem på en sunn måte. 

Ser du hva du leser? “Bli mer bevisst”. “Forstå årsakene”. “Lære å uttrykke”. “Håndtere”.

Å jobbe seg ut av nummenheten handler ikke om å føle hardere, men å jobbe konkret med følelser, fra flere vinkler…

Her er noen strategier for å komme i kontakt med følelsene dine:

Mindfulness handler om å være til stede i øyeblikket uten å dømme. Ved å praktisere mindfulness kan du bli mer bevisst på dine følelser når de oppstår.

Skriv ned dine følelser, hver dag. Dette kan hjelpe deg med å identifisere mønstre i følelsene dine og forstå hva som utløser dem. Vær spesifikk om situasjoner og dine reaksjoner på dem. Husk at du kan beskrive reaksjoner i deg uten å være sikker på grunnfølelsens rette navn der og da.

Ta deg tid til å reflektere over hva du føler og hvorfor. Spør deg selv: “Hva føler jeg akkurat nå?”, “Hva utløste denne følelsen?”, og “Hvordan påvirker denne følelsen mine tanker og handlinger?”.

Bli kjent med følelsesord. Å kunne sette navn på hva du føler, kan hjelpe deg med å forstå følelsene bedre og kommunisere dem til andre.

Del følelsene dine med en venn, familiemedlem, eller coach/terapeut. Å snakke om følelser kan gi deg nye perspektiver og støtte.

Kunst, musikk, skriving, eller andre kreative aktiviteter kan være kraftige verktøy for å utforske og uttrykke følelser. Disse aktivitetene kan hjelpe deg med å bearbeide komplekse emosjoner. For meg er spesielt skriving en god hjelp. 

Følelser manifesterer seg ofte som fysiske fornemmelser. Vær oppmerksom på kroppens signaler som spenning, hjertebank, eller uro, og utforsk hva disse kan fortelle deg om dine følelsesmessige tilstander.

Ta pauser og gi deg selv tid: Hvis du føler deg overveldet, ta en pause. Gi deg selv tid til å roe ned og komme tilbake til følelsen med et klart sinn.

Vær snill mot deg selv og aksepter følelsene dine uten å dømme. Anerkjenn at alle følelser, både positive og negative, er en naturlig del av det å være menneske.

Å komme i kontakt med følelsene sine er en prosess som krever tid, tålmodighet, og øvelse. Ved å bruke disse strategiene kan du utvikle en dypere forståelse av deg selv og bedre håndtere følelsene dine i hverdagen.

Hvis du, som jeg, har kjent deg nummen og med vanskeligheter for å komme i kontakt med følelsene dine, er det viktig å forstå at dette er en vanlig opplevelse som mange mennesker går gjennom, spesielt i tider med stress, traumer eller overveldende situasjoner. 

Følelsesmessig nummenhet kan faktisk være kroppen din sin måte å beskytte deg på.

En terapeut eller coach kan hjelpe deg med å utforske årsakene til følelsesmessig nummenhet og gi deg verktøy for å komme i kontakt med følelsene dine igjen. Selv fikk jeg mye god hjelp av en kognitiv terapeut. Drit i å være stolt her – alle trenger vi hjelp av andre gjennom et eller annet drygere parti av liva våre.

Følelsesmessig nummenhet tar tid å jobbe gjennom. Det er viktig å være tålmodig med deg selv og anerkjenne at det er en prosess. Vær tålmodig med deg selv. Litt etter litt, bit for bit, våkner du til liv igjen. Noen ganger må du bare ta en omvei om andre ord, nye synsvinkler – eller et medmenneske og to.