I menneskets indre ligger en kjerne – et grunnleggende uttrykk for hvem vi er, uavhengig av roller, forventninger og ytre prestasjoner. Men ofte er veien til denne kjernen ikke rett frem. Den kan være skjult under lag av erfaringer, smerte og forsvarsmekanismer. Likevel finnes det en overraskende vei tilbake: gjennom våre lidenskaper – selv de som noen ganger kan virke overdrevne, intense eller til og med forstyrrende.
Jeg tenker slik: Det som driver oss, også når det bikker over eller får negative konsekvenser, har ofte sitt utspring i noe vakkert og ekte. Våre største overdrivelser, våre mest intense reaksjoner og de kraftigste følelsene peker ofte mot en styrke som har kommet ut av balanse – ja, en dyd som har blitt fordreid.
Ved å anerkjenne dette kan vi begynne å spore veien tilbake til vår egen kjerne. Vi kan omforme lidenskapen – ikke ved å undertrykke den, men ved å forstå den. For i dens ild finnes ofte nøkkelen til den gaven vi egentlig bærer.
Når styrken blir for mye av det gode
Tenk på en person som er svært pliktoppfyllende. Hun tar ansvar for alt og alle, men ender ofte utbrent og frustrert. På overflaten kan dette virke som et kontrollbehov eller et behov for å bevise sin verdi. Men ser vi nærmere, kan vi oppdage at denne lidenskapen for å bidra og være pålitelig egentlig stammer fra en dyp indre dyd: ansvarlighet, omsorg, kjærlighet.
Når denne dyden forvrenges – kanskje fordi hun ikke har lært å sette grenser, eller fordi hun har erfart at kjærlighet må fortjenes – blir den en overdrevet pliktfølelse. Lidenskapen for å gjøre godt slår over i selvoppofrelse og kontroll. Og veien hjem til kjernen går gjennom å se dette mønsteret – og begynne å gi slipp.
Eksempler på forvrengte dyder
Her er noen vanlige eksempler på hvordan en lidenskap kan være en forvrengning av en dypere kvalitet:
- Perfeksjonisme kan være en forvrengning av visdom eller skjønnhet – et ønske om harmoni og dybde, som bikker over i tvangsmessig kontroll.
- Trass eller sinne kan være en forvrengning av rettferdighet – en dyp indre følelse for hva som er rett, men som kommer ut som motstand eller utagering.
- Behovet for å bli sett eller anerkjent kan være en forvrengning av egenverd – en sann, indre forståelse av å være verdifull som man er, som i stedet blir et jag etter ytre bekreftelse.
Disse lidenskapene kan gi oss viktig informasjon. De peker på noe i oss som er sterkt – men som trenger å helbredes og justeres for å kunne uttrykkes på en sunn måte.
Å følge sporet innover
Hvordan kan vi bruke lidenskapen som et kart tilbake til dyden – tilbake til vårt sanne Jeg?
- Legg merke til intensiteten. Når noe vekker uvanlig sterke følelser – stolthet, sinne, redsel, kontrollbehov – er det ofte et tegn på at noe dypt i oss er aktivert. Dette er ikke nødvendigvis negativt. Det er et signal.
- Spør deg selv: Hva beskytter jeg her? Ofte er våre intense reaksjoner en slags skjold for en dypere sårbarhet – eller en indre kvalitet vi føler oss atskilt fra. Kanskje du prøver å beskytte verdigheten din, følelsen av å ha betydning, eller retten til å bli elsket.
- Se hva som ligger under. Når du har identifisert lidenskapen eller mønsteret, spør deg selv: Hva er den sunne versjonen av dette? Hva er det opprinnelige ønsket bak dette mønsteret?
- Inviter frem dyden. Når du ser hva du egentlig søker – kjærlighet, sannhet, rettferdighet, frihet – kan du begynne å leve mer fra denne kilden, i stedet for fra lidenskapens forvrengte uttrykk.
Å integrere det du finner
Dette er ikke en engangsoppdagelse. Det er en livsprosess – et slags indre arbeid der du gradvis lærer å kjenne forskjell på når du handler fra lidenskap og når du handler fra dyd. Når du handler fra kjernen, vil du merke:
- En følelse av letthet og indre ro, selv i utfordringer.
- Klarere grenser og mer naturlig kontakt med andre.
- Økt kreativitet og tilstedeværelse.
- En sterkere opplevelse av mening.
Det handler ikke om å bli perfekt. Det handler om å bli hel i den forstand at du kan romme både styrke og sårbarhet, både lidenskap og dyd, både driv og stillhet.
Lidenskapen som ledestjerne
Det vakre med denne forståelsen, er at ingenting i deg er bortkastet. Selv det som virker overdrevent, destruktivt eller dysfunksjonelt, har en kjerne av noe viktig. Lidenskapen er ikke noe du skal kvitte deg med – den er noe du skal lytte til. For i den finnes spor av hvem du virkelig er.
Det handler om å spore veien tilbake. Til kjernen. Til det som alltid har vært der – under alt annet.
Du trenger ikke å fikse deg selv. Du trenger å finne hjem. Og ofte er veien hjem de samme stiene du har gått før – men denne gangen med et nytt blikk. Lidenskapene dine peker på noe viktig. Når du lærer å lese dem som kart, kan du begynne reisen tilbake til det som er sant, rent og sterkt i deg: din iboende verdi, ditt formål, din kjerne.
For når lidenskapen får møte sannhet, kan den forvandles tilbake til kraft.

Legg igjen en kommentar